Det virker å være liten aktivitet på denne svenske delen av forumet. Selv er jeg Norsk, men det føltes så godt å se noen skrive på et språk som mer eller mindre er det samme som mitt.
Er usikker på om mange mennesker er aktive på forumet over tid. Mennesker som er i en fase av livet hvor en søker svar på spørsmål rundt mysteriet livet er, blir lett forført av den trygghet som finnes innenfor den konforme tilværelse. Egentlig misunner jeg kanskje dem, da jeg undrer meg og har flere spørsmål nå enn da min søken etter selvinnsikt startet
Min beundring av professor Campbell er hans flotte måte å bruke språket. Det er for meg forelesninger rundt historie og mytologi i en form svært nær poesi. Hans innsikt i hvordan mennesker uttrykker seg gjennom symboler og språk er nesten uten sidestykke.
Så hva er det jeg finner fasinerende og utfordrende. Først og fremst komparativ mytologi. Altså de historier mennesker forteller hverandre om den opplevelse livet er. Symbolikk og språk i kulturelt og historisk perspektiv. Mer eller mindre, hvem er vi, hvor kommer vi fra, hvor er vi på vei.
Som du antagelig forstår er jeg en underlig skrue som er nysgjerrig på andre mennesker. I vår tid hvor mennesket og individed blir undertrykt av det sosiale system vi selv har skapt, virker det som vi merkelig nok har distansert oss fra naturens fantastiske mysterium som vi er en del av. Vi snakker uten å si noe, vi hører uten å lytte, vi ser uten å følge med.
Jeg tok meg den frihet å se på nettsiden som er linket til profilen din, hvis det er din side da. Uansett skaper av verkene, ble den ubetydelige kritiker jeg er, veldig imponert. Uavhengig av den tekniske utførelsen, har bildene en historie å fortelle. Konflikten mellom den ytre verden og den indre verden er noe som preger alle mennesker. Men det er sjelden å se noen være modig nok til å inrømme det.
Uansett. Skulle du, eller andre for den saks skyld, ha noe på hjertet. Enten det er et ønske om å fortelle noe, dele tanker, svar på spørsmål, eller noe annet. Vil jeg med glede delta i utveksling av erfaringer, kunnskap og refleksjoner som måtte dukke opp.
Eyvitar firna - er maðr annan skal, þess er um margan gengr guma; heimska ór horskum - gerir hölða sonu - sá inn máttki munr.
Never place blame on man, because it happens to all. No matter how wise, a fool he becomes, when love steals his powers.
Hávamál